Til Helse- og omsorgskomiteen om representantforslaget

Mitt navn er Jostein Odland. Jeg ledet og stod som ansvarlig for demonstrasjonen foran Stortinget den 9. desember mot MVA på komplementær og alternativ medisinsk behandling (KAM). Dette i samarbeid med Mvafribehandling-aksjonen og Holistisk forbund, hvor jeg også er styremedlem. I egenskap av den rolle jeg hadde i den demonstrasjonen har jeg sendt en egen høringsuttalelse til Helse- og omsorgskomitten angående representantforslag om tiltak mot kvakksalveri og bedre prioritering av helseressurser .

Jeg jobbet personlig hardt for å få stortinget til å vedta utredning for hvem som fortsatt kunne ha rett på MVA fritak. Selv om selve momsen ikke lot seg stoppe pga enigheten på høyresiden om statsbudsjettet, ble utredning vedtatt. Jeg ber herved Helse og omsorgskomiteen om å bli tatt med å råd i denne utredningen. Teamet er viktig og med all respekt, det virker som at norske politikere mangler vesentlig informasjon og kunnskap for å treffe gode avgjørelser på området.

Prioritering, “kvakksalvere” og motvirking av konspirasjonsteorier

Ingen er uenig i intensjonen bedre prioritering av helseressurser. Spørsmålet er vel heller hvem som styrer narrativet om hva som er problemstillingen her. Politikere bør støtte valgfrihet og likeverdighet i måten norske borgere forholder seg til sin egen helse.

Måten representantforslaget er skrevet på er ganske nedlatende og har det som utgangspunkt at veldig mange terapeuter i Norge driver nærmest bevisst helserelatert svindel. Dette er det ikke noe grunnlag for å hevde. Ordet kvakksalver er ingen hedersbetegnelse, og jeg skjønner ikke hvorfor de har brukt dette begrepet, dette inviterer overhodet ikke til dialog, men heller til å lage steile fronter. Som Helse og omsorgskomiteen sikkert er kjent med, så er det en økende tendens til konspirasjonstenkning i den vestlige verden, dette ser man f.eks angående det nylig avholdte presidentvalget i USA. Også i den ekstreme ytterkanten av alternativmiljøet er det et problem med konspiratorisk tenkning. Heldigvis er det i et klart mindretall, men Helse og omsorgskomiteen bør passe på at man ikke støter vekk den rasjonelle og moderate delen av KAM-miljøet.

I den moderate delen av KAM-miljøet er det svært mange dyktige terapeuter som dette forslaget kan spenne beina under fordi det gjør det økonomisk umulig for dem å drive forsvarlig. De fortjener overhodet ikke benevnelsen kvakksalvere.

Livssyn og verdier

Det handler også om forskjellig virkelighetsoppfatning, ulike livssyn og verdier – og hvordan vektleggingen av hva som er god og dårlig helse for mange er annerledes enn måten det gjøres i klassisk skolemedisin. Man må ikke fjerne verdifull behandling, muligheten for folk å jobbe med seg selv, drive med selvutvikling i samsvar med sine egne verdier. Dette må man kunne holde på med i fred så fremt det ikke er direkte helseskadelig, eller at man bevisst skader andre. Er det i det hele tatt noen i KAM miljøet i Norge som gjør det? Det må i så fall være ekstreme enkelttilfeller, og ikke noe man trenger å ta noe mer tak i enn det som allerede er nedfelt i gjeldende lovverk.

Ingen ønsker bevisst svindel. Det er alle enige om. Men man kan ikke stemple noe som svindel før man er enige om premissene for å avgjøre hva som er det. At man som borgere i et fritt demokrati er uenige om livsfilosofi, er ikke nødvendigvis god nok grunn. Aarbakkeutvalget sine konklusjoner fra sent 90 tall (som jeg oppfordrer politikerne å lese på nytt, se lenke) har tatt høyde for disse problemstillingene, og dette har fungert svært godt, så hvorfor trenger vi noe forandring på dette nå? Om noen forandringer skal gjøres, så hadde man trengt en oppmyking av regelverket slik at KAM terapeuter har lov å annonsere for hva de driver med. Beklager derfor sterkt at dere har innført moms på nesten alle KAM tjenester nå fra nyttår.

Medias rolle i “kravet om opprydding”

Det virker som det hardkjøret som har kommet mot komplementær og alternativ behandling nå i det siste har vært mediastyrt, og ikke har kommet på grunn av et reelt behov for å forandre på de ordningene som har vært og som har fungert svært bra i lang tid. Så hva skjedde?

Det gikk, for ekempel, en serie i VG om Tarjei som lenge ikke ville behandles for vanlig måte for kreft. Det var ikke referert til noen terapeuter i Norge som hadde anbefalt Tarjei å takke nei til kreftbehandlingen innenfor vanlig helsevesen så langt en kjenner til. Ikke en eneste organisasjon for KAM terapeuter i Norge som har ment at det var klokt å velge vekk denne kreftbehandlingen. Dermed det er underlig at det har spredd seg en slags politisk «lynsjestemning» mot KAM terapeuter i Norge, over høyst personlige valg noen har tatt eller metoder noen på egne impulser har prøvd ut. Jeg nevner dette siden politikere også virket til å reagere som en refleks på den mediastemningen som oppstod, for her som ellers trengs det varme hjerter og reflekterte hoder som kan se nyanser i denne debatten.

Forskning på KAMs egne premisser

Jeg har nylig vært i kontakt med det miljøet som kan være med å nyansere dette, NAFKAM ved UIT (Universitetet i Tromsø), altså de som forsker på KAM tjenester i Norge forkant av denne høringen. Den jeg snakket med sier at det finnes svært mange gode kvalitative studier på KAM, men at gullstandarden har blitt dobbelt blindede tester. Problemet er bare det at det er ikke alle fenomener og prosesser i livet man kan forvente kliss like utfall på hos ulike mennesker med ulike behov og livsløp. Merk også at NAFKAM var imot innføringen av MVA på disse tjenestene nå nylig, og hvorfor lytter ikke politikerne til dette forskermiljøet? Det er jo underlig. Folk som jobber med seg selv og går til KAM terapeuter, vet ofte at en personlig helbredelsesprosess kan gå opp og ned og ta tid.

«Ble du bedre?» kan spørsmålet være til en gruppe mennesker i en vitenskapelig studie. Og dersom ikke alle svarer det samme på det, innenfor et kort tidsrom, sier konklusjonen at behandlingen ikke virker. Men er det så enkelt? La oss si man driver med traumeforløsning da, så kan man faktisk bli verre i en periode før man blir bedre. Dersom man har som utgangspunkt at alt skal være «quick fix» med en pille, og at man aldri skal kjenne på ubehag som del av et behandlingsopplegg over tid, så kommer man feil ut. Så det vi trenger er gode brukerundersøkelser av typen:

«Hvorfor bruker du KAM? Hvilken hjelp får du her som det vanlige helsetilbudet ikke gir? Forventer du å bli bra med en gang, eller opplever du at ting tar tid og er en prosess som kan gå litt opp og ned?»

Dette er hva vi trenger og ikke at skolemedisinske vitenskapelige standarder flatt skal gjelde for denne måten å tenke på. Gjør man det, blir det som å beskylde pærer for ikke å være epler eller smake likt som dem. Dette er ikke et argument for å være antivitenskapelig, men man må forske på dette på KAM sine premisser, og ha mange flere variabler og faktorer med for å bestemme kvaliteten på en behandlingsform. Her kan NAFKAM hjelpe til, og det er synd dersom politikerne ikke vil følge deres råd. Og dette forskingsmiljøet trenger også mer midler til å gjennomføre undersøkelser på området.

For å se de positive effektene av KAM så trengs det mer fordomsfri forskning, hvor bukkene og havresekkene er godt skilt fra hverandre.

«Quick fix»-pillen som løser alle helseutfordringer?

Kanskje noen i fremtiden vil si at det vil være et rent overtramp å behandle traumer oppstått i barndommen med antidepressiva eller såkalte lykkepiller. Er det egentlig «bedring» i vitenskapelig forstand at man døyver følelsene til et individ som har opplevd sterke traumer? La oss si at den egentlig grunnen til at en tenkt gutt, «Kenneth 17 år», er deprimert er mishandling av en alkoholisert far, og at dersom han fikk hjelp med å forløse følelsene og traumene for det med en rosenterapeut eller en annen med varme hender, ja så kan vi slå fast det ikke er piller han først og fremst trenger. Han trenger omsorg og noen som lytter og hjelper over tid.

Er det «bedring» fordi om mange reagerer likt i kroppen på slik sterk kjemisk inngripen i organismen? Kjemisk inngripen på kropper kan virke likt på mennesker i et vitenskapelig forsøk. Men har det løst roten til problemet i vårt tenkte eksempel? Slettes ikke. Så om man tenker nærmere over det, så er vi mennesker så ulike, og det er så mange faktorer som spiller inn på om vi blir bedre eller verre av det som skjer oss i livet, at vi kan ikke skjære alle over en kam. Hvert menneske og hvert livsløp er unikt. Og vi har unike behov i forhold til vår egen helse. Og det er ikke like lett å kvantifisere som det sterk kjemisk inngripen i organiske kropper vil være, men det betyr ikke at disse unike helbredelsesveiene mange velger i samarbeid med sine KAM terapeuter ikke har verdi.

Klasseskille når det gjelder behandlingsmuligheter

Spørsmålet er om man har man kartlagt godt nok hvorvidt brukerne av KAM tjenester i Norge er fornøyde med tjenestene? Ikke bare tabloide enkeltepisoder, men en grundig undersøkelse av det totale bildet av hva brukerne av disse tjenestene selv mener. Det ville jo være et godt tiltak som dere etterspør. Eller skal man snu på det, og anerkjenne at mange som opplever å ikke bli møtt på sine traumer og problemer innenfor vanlig helsevesen går til KAM terapeuter for å få hjelp? Personlig har jeg opplevd å få denne hjelpen og at den er svært verdifull.

Dette er noe jeg og mange andre ønsker støtte på å kunne bruke i et fritt demokrati, og ikke bli motarbeidet på. Høyere pris som med det nylige MVA påslaget vil gjøre denne terskelen høyere for de med dårligst råd som trenger det mest. Ønsker vi virkelig enda mer klasseskille på hvordan norske borgere forholder seg til sin egen helse og velvære?

Mer fokus på årsakene til sykdom er noe en bør støtte, mindre fokus på å døyve symptomene på at noe underliggende er i ubalanse.

“Evidens” og dokumentasjon

Når det gjelder videre om argumentet om at KAM generelt ikke er godt dokumentert, så velger jeg å sitere Lars Ranes som var med å fronte en underskriftskampanje mot det nye MVA lovforslaget. (Lenke til hele artikkelen nederst) :

«Mangel på evidens», sier gjerne motstandere av komplementær-alternativ behandling, eller: «hvis en behandling er godt nok dokumentert vil den ikke lenger være alternativ, men en del av det offentlige helsetilbudet.» Det er det delte meninger om. Det som er lett å dokumentere, la oss si for de siste 50 årene, er at de som styrer pengesekken for medisinsk forskning i dette landet har vist liten vilje til å forske på helsetilbudet innen alternativ-komplementær behandling.
Høye krav til evidens fra studier og utprøving som koster milliarder må til når standardisert behandling for store pasientgrupper er målet. Helsetilbudet ville derimot være veldig begrenset hvis man skulle sette samme krav til dokumentasjon på komplementær-alternativ behandling. Mange kroniske sykdommer har multifaktorelle årsaker. Påvirkningene fra mat, miljø og livsstil, i samspill med individuelle gener, gjør det ikke alltid mulig å finne en fasit med to streker under svaret for alle helseproblemer. (-) På verdens største database PubMed finns endog tusener av studier på urter, mat og behandlingsformer som nå inngår i verktøykassen til utøvere av alternativ-komplementær medisin. Det er bare å søke. Til databasen Natural Medicine kommer det hvert eneste døgn studier fra gode publikasjoner. De er gradert etter evidens, og gjennomgått av uavhengige fagfolk. Hva som er god og god nok dokumentasjon avhenger til syvende og sist av øynene som ser og hvilket perspektiv man har på helse – hvilke tidsskrifter som leses, hvilke fagkongresser som besøkes – hvilken skole en tilhører. Hva er riktig medisin og hvordan forholde seg til sammensatte behandlingsstrategier hvor synergi gjør at en pluss en blir mer enn to? Hvem skal ha definisjonsmakten? Hvis den legges til en autoritet eller skole som allerede har en dominerende posisjon i medisinen, som skolemedisinen har i dag, får vi mer av det samme: flere spesialister med doktorgrad, mere avansert og kostbart utstyr for utredning og behandling, flere resepter og mindre fokus på årsak. Legenes samliv med en industri som tjener mer jo høyere pillekonsumet i samfunnet er styrer det meste av utviklingen i helsevesenet. At mektige aktører i denne industrien evner å opptre kynisk er det ingen tvil om. Bøter for lovbrudd til en samlet sum av 35,7 milliarder dollar de siste 25 årene vitner om det. Vi er ikke langt unna monopol eller total dominans i dag for en type medisin og et perspektiv på hvordan man skal forholde seg til sykdom. Politikere bør ikke forsterke skjevheten ved å gjøre behandlingen til utøvere av alternativ-komplementær medisin dyrere, ved å vedta moms for denne typen behandling.»

Jeg vil videre anbefale “Whole system research” som tilnærming til KAM og siterer et debattinnlegg om tema fra nett, se også lenker nederst:

“En klassisk RCT-design søker å bestemme årsaken og virkningen av bare en variabel, og har tradisjonelt blitt brukt på studier om medikamenters effektivitet. Denne designet passer ikke KAM så godt, siden det er mange kjente elementer i KAM som kan påvirke et helseutfall som det terapeutiske forholdet, innstillingen, pasientens forventninger, på toppen av den faktiske komplementære terapien som praktiseres. Videre når du vurderer effektiviteten av en KAM-tilnærming til helse, er du klar over at alle aspekter av personen er viktige og påvirker hvordan de føler det. Hvordan en person føler seg måles ofte med helsefaglige, «kvaliteten på livet-spørreskjemaer», men disse spørreskjemaene inneholder ikke alltid alle elementene som anses som viktige for en pasient. Dermed kan du innlemme verktøy som lar en pasient nominere elementer som angår dem. Når du analyserer denne typen data kan du se at det er mange elementer som pasienter anser som viktige i forhold til deres helse. En hel systemtilnærming til helseforskning søker å innlemme evalueringen av hele personen, med den forståelse at total livskvalitet inneholder bidrag fra alle aspekter som fysisk, sosial, funksjonell, emosjonell, psykologisk og åndelig helse. Dette betyr at du har flere variabler du må ta i betraktning når du utfører statistisk analyse i forhold til en «rett frem-analyse» som du vil utføre i en RCT. For KAM-feltet kan spesifikt denne WSR-tilnærmingen erkjenne de bredere effektene av helhetlig helsevesen på en måte som RCT-design ikke gjør. Den kan også identifisere variabler som bør innarbeides når man sammenligner effektivitet på forskningsdesign.”

Når forskningen ikke stemmer med narrativet

Så finnes det et aspekt som antyder korrupsjon og at ikke alle spillereglene innen RTC (Randomised Control Trials) blir fulgt, men at forskningen blir avvist fordi den ikke passer med det narrativet noen vil skape. En kontrovers rundt homeopati i Australia kan tale et godt eksempel på dette. Studien i 2015 var spesielt uheldig fordi den ødela svært mye for homeopatiens omdømme internasjonalt, men så viste det seg altså å være en manipulert prosess. (Jeg skjønner at homeopatien kan være vanskelig å forstå dersom man legger et reduksjonististisk og mekanisk vitenskapsparadigme til grunn, men vil personlig minne om at kvantefysikeren Fritjof Capra filosofisk åpner opp for de mulige virkingsmekanismene i boken «Vendepunktet». Se referanser)

Her siteres hovedpunktene:

«Australian National Health and Medical Research Council (NHMRC) gjennomførte en gjennomgang av homeopati to ganger, og produserte to rapporter, en i juli 2012 og den som ble utgitt for publikum i mars 2015. Eksistensen av den første rapporten ble ikke offentliggjort for offentligheten – den ble bare oppdaget gjennom (Freedom of information) FOI-forespørsler. NHMRC sier at de avviste den første rapporten fordi den var av dårlig kvalitet til tross for at den ble utført av en anerkjent forsker og forfatter av NHMRCs egne retningslinjer for hvordan de skal gjennomføre bevisvurderinger. FOI-forespørsler har avdekket at et medlem av NHMRCs ekspertutvalg som hadde tilsyn med gjennomgangsprosessen – Professor Fred Mendelsohn – bekreftet den første gjennomgangen for å være av høy kvalitet og sa – “Jeg er imponert over den strenge, grundige og systematiske tilnærmingen som ble gitt til denne evalueringen […] Totalt sett har mye utmerket arbeid gått inn i denne gjennomgangen, og resultatene presenteres på en systematisk, objektiv og overbevisende måte.” NHMRC sa at resultatene fra den andre rapporten som ble publisert i 2015, var basert på en “streng vurdering av over 1800 studier”. Faktisk var resultatene basert på bare 176 studier. NHMRC brukte en metode som aldri har blitt brukt i noen annen gjennomgang, før eller siden. NHMRC bestemte at for at forsøk for å være ‘pålitelige’ måtte de ha minst 150 deltakere og nå en uvanlig høy terskel for kvalitet. Dette til tross for at NHMRC selv rutinemessig gjennomfører studier med under 150 deltakere. Disse enestående og vilkårlige reglene betydde at resultatene fra 171 av forsøkene ble fullstendig sett bort fra å være ‘upålitelige’, og bare etterlate 5 studier NHMRC ansett for å være ‘pålitelige’. Da de vurderte alle 5 disse forsøkene som negative, forklarer dette hvordan NHMRC kunne konkludere med at det ikke var noen ‘pålitelige’ bevis. Professor Peter Brooks, leder av NHMRC-komiteen som gjennomførte gjennomgangen i 2015, signerte skjema for interessekonflikt og erklærte at han ikke var “tilknyttet eller tilknyttet noen organisasjon hvis interesser enten er på linje med eller imot homeopati”, til tross for at han er medlem av anti- homøopati lobbygruppe ‘Venner av vitenskap i medisin’ NHMRCs retningslinjer sier at slike komiteer må inkludere eksperter på temaet som blir vurdert, men det var ikke en homeopati-ekspert i dette utvalget.»

Har tatt dette med som et eksempel på at dette er noe man må være spesielt oppmerksom på, nemlig at positiv forskning på KAM på en eller annen måte blir tilsidesatt eller urettmessig uglesett. Det bør utredes skikkelig hvor stort omfanget er av at slik forskning av en eller annen måte blir holdt tilbake. Det kan ha stor betydning for KAM sitt omdømme også i Norge, og kanskje man er mer tilbakeholden med å begrense KAM tjenester, dersom bukkene og havresekkene skilles skikkelig fra hverandre, som sagt. Så hvem lytter dere til, kjære politikere? Hvem lar dere få definisjonsmakten her? Kanskje dere skal gå for litt balanse på hvem dere lytter til denne gangen og iallfall ikke kun la den ene siden diktere den andre.

Så til slutt vil jeg også nevne, at dere går imot WHO sin strategi om at KAM tjenester må integreres i det ordinære helsetilbudet, se referansen på det også. Takk for oppmerksomheten og som sagt, jeg ønsker som demonstrajonsleder å bli kontaktet som en del av de utredninger dere skal ha nå fremover.

Mvh Jostein Odland

World Health Organization (2014): WHO Traditional Medicine Strategy 2014-2023. WHO Library Cataloguing-in-Publication. ISBN 978 92 4 150609 0
Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM), UiT Norges arktiske universitet https://nafkam.no/
Skandalen mot homeopati i Australia som høyesterett i landet til slutt grep inn imot:
https://www.hri-research.org/…/the-australian-report…/
Referanse til det som ble skrevet om «Whole system research», pluss noen ekstra lenker om emnet. Det er viktig at dere politikere kjenner til denne måten å tenke helhetlig vitenskap på: https://www.researchgate.net/…/What_does_whole_system…
Boken Vendepunktet av kvantefysikeren Fritjof Capra. Anbefaler hele boken, men spesielt kapittel 10 «Helhet og Helse» :https://www.nb.no/items/701f601f574df0017c0d0eb18e320860?page=331&searchText=vendepunktet%20capra&fbclid=IwAR2lL1wbxnlVLmK6PKFdbrchpVG-Jt2xvdCROw9-ArIdP_ISqApyiZTK-XI