Alternativ medisin – hva er det?

I Norge bruker vi det ufullstendige begrepet alternativ behandling for det som internasjonalt benevnes for komplementær- og alternativ medisin (KAM / CAM). Dette gjør at mange ikke vet at behandlingen de benytter seg av nå er rundt 25% dyrere fordi Høyre-regjeringen har klart å fått gjennom at mvafritaket for alternativ behandling skal fjernes.

Akupunktur, aromaterapi, biopati, bowenterapi, enhetsterapi, EQ-terapi, gestaltterapi, healing, homeopati, kinesiologi, kopping, kostveiledning, kraniosakralterapi, kunstterapi, naprapati, massasje, osteopati, psykoterapi, psykosyntese, refleksologi, rosenmetoden, soneterapi og urtemedisin.

Alle disse behandlingsformene er ulike av natur, men de har en ting til felles, de er, eller kan være, ifølge norsk lov alternative behandlingsformer.

Som eksempel så kan psykoterapi gjøres av en psykolog, og er da ikke alternativ, men om terapeuten ikke er autorisert som helsepersonell innenfor psykisk helsearbeid, så er det alternativ behandling.

Anything in here will be replaced on browsers that support the canvas element

Norsk lovgivning

Lov om alternativ behandling sier i §2, tredje avsnitt:

Med alternativ behandling menes helserelatert behandling som utøves utenfor helse- og omsorgstjenesten, og som ikke utøves av autorisert helsepersonell. Behandling som utøves i helse- og omsorgstjenesten eller av autorisert helsepersonell, omfattes likevel av begrepet alternativ behandling når det brukes metoder som i all vesentlighet anvendes utenfor helse- og omsorgstjenesten.

I praksis vil det som oftest si at alt som det ikke finnes en autorisasjonsordning for er alternativ behandling – selv om den som gjør det er autorisert som helsepersonell.

Forbrukertilsynet fører tilsyn med hvordan alternativ behandlere markedsfører seg. Dette er strengt regulert i en egen forskrift. Mange tror de ser mye reklame for alternativ behandling, men dette er som oftest reklame for produkter – ikke for behandling.

Stemmer fremstillingen i media?

Det er virker dessverre som om media kun ønsker å skrive om alternativ behandling dersom de kan vinkle det til å bli noe som opprører folk, til å bli en skandale. Derfor tror vi at mange sitter igjen med et inntrykk av at alternativterapeutene “mishandler barn” og “utnytter kreftssyke”, og at de som bruker terapiformene er lettlurte. Dette er så langt fra virkeligheten som det er mulig å komme.

Ifølge NAFKAM-undersøkelsen 2018 er gjennomsnittsbrukeren en kvinne over 40 år med god utdannelse. 37% av de spurte, dvs over 1/3, oppga at de hadde brukt alternativ behandling en eller flere ganger i 2018,  kun 2% rapporterer om bivirkninger eller forverring.

Erfaringen blant terapeutene er at pasientene som oftest kommer med sammensatte problemer, og at de har forsøkt å søke hjelp fra det offentlige helsevesenet først. Muskel-/skjelettproblemer, hodepiner og mageplager er hyppig involvert, det samme er stress, depresjon og følelselsesmessige utfordringer. De aller fleste alternative behandlingsformene ser på helheten i stedet for detaljer, noe som gjør at de ofte kan bidra til å bedre pasientens helse når de spesialiserte autoriserte behandlingsformene står fast.

Pasientene er urolige for at de må betale mer for behandlingen og terapeutene er oppgitt over lettvinte beskyldninger fra enkelte politikere og media om at de driver med kvakksalveri når de er seriøse utøvere av sitt yrke.