Er innføring av mva et riktig veivalg for helsenorge?

Økonomiske konsekvenser av innføring av mva på alternativ behandling

I en situasjon hvor fastlegeordningen er under press og hvor politikerne er bekymret for stadig økende behov for ressurser til helsesektoren, ønsker Finansdepartementet å innføre mva på alternativ behandling fra årsskiftet. Den viktigste begrunnelsen for dette ser ut til å være å styrke statsbudsjettet, men stemmer det at helsevesenet ikke vil bli berørt dersom færre benytter seg av disse behandlingsformene på grunn av at prisen blir for høy?

Finansepartementet skriver i sitt høringsnotat[1]:

Innføring av merverdiavgift for alternativ behandling anslås å øke de årlige merverdiavgiftsinntektene med om lag 300 mill. kroner.

I forordet av til WHOs rapport om tradisjonell og komplementær medisin 2019[2] står det:

Tradisjonell og komplementær medisin er en viktig og ofte undervurdert helseressurs med stort potensiale, spesielt når det gjelder forebygging og håndtering av livsstilsrelaterte kroniske sykdommer, samt i møtet med nødvendig helsehjelp til en aldrende befolkning. Mange land gjør sitt ytterste for å dekke viktige helsetjenester i ei tid der både forventninger og kostnader stiger og der de fleste budsjetter enten har flatet ut eller blitt redusert. I lys av de spesielle helsemessige utfordringene vi står overfor i det 21. århundre, er det i dag fornyet interesse for tradisjonell og komplementær medisin.

Hva vil de samfunnsøkonomiske konsekvensene være dersom begge disse uttalelsene stemmer og staten får inn mer merverdiavgift, samtidig som staten får større utgiftene til helsetjenester?

Eksempel: muskel/skjelettlidelser

34% oppga ryggsmerter (isjias) og 15% oppga nakkeproblemer i Aarbakke-utvalgets utredning[3] som lidelser brukere av alternativ behandling gikk til behandling for – her er det nok noe overlapp så la oss anslå at for 40% var muskel/skjelettlidelser med som grunn til at de søkte behandling.

Hvis vi ser på Helsedirektoratets egne tall over hva muskel/skjelett- og bindevevslidelser koster samfunnet[4], så finner vi dette:

  • Helsetjenestekostnadene (tabell 3.3): 17 milliarder
  • Andel av sykefraværsdager (tabell 4.1): 33,4%
  • Fordeling av mottakere av uføretrygd (tabell 4.2): 28.1%

Ifølge NAFKAM-undersøkelsen 2018[5] så har 23% (av de som er 15 år eller eldre) brukt alternativ behandler de siste 12 måneder – det vil si rundt 1 million av landets befolkning. Hvis 40% av disse kom for muskel/skjelettlidelser, så vil det tilsvare 400.000 pasienter.

I Aarbakke-utvalgets undersøkelse oppga 68% at de ble bedre eller helt friske. Hvis dette tallet også gjelder de som kom for muskel/skjelettlidelser, vil det si at vi kan regne med at i løpet av et år har 272.000 nordmenn fått hjelp. Hvis hver av disse tilsvarer en besparelse for det offentlige på 1.000 kroner i helsetjenestekostnader, så er vi kommet opp i samme størrelsesorden som mvainntektene Finansdepartementet regner med.

Kunnskap mangler

Vi vet ikke hvor mange som vil velge bort alternativ behandling for sine muskel/skjelettlidelser dersom den blir 25% dyrere. Vi kan regne med at også mange mister sin behandler fordi kundegrunnlaget blir dårligere når behandlingen blir dyrere.

Alternativ behandlinger avlaster det offentlige helsevesenet på mange flere områder enn muskel/skjelettlidelser som er brukt som eksempel. Mange av pasientene som bruker alternativ behandling har sammensatte lidelser som ikke passer inn i behandlingstilbudene som finnes innen det offentlige helsevesenet, andre har mentale helseproblemer og bruker psykoterapi hos alternativ behandlere på grunn av de lange køene til psykologer og psykiatere. Bortfall av tilbudene eller fordyring av alternativ behandling vil øke presset på offentlige helsetjenester. Det må av hensyn til folkehelsen utredes hvilke konsekvenser dette vil få før det vurderes om mva på alternativ behandling kan tas opp til diskusjon.

Det er grunn til å frykte at økningen i merverdiavgiftsinntekt til staten vil bli overgått av økte utgifter til helsetjenester, sykepenger og uføretrygd.

Av Trine Hamnvik
Ingeniør, økonom og terapeut

 

REFERANSER

  1. Se starten på kapittel 5 i høringsnotatet:
    https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing—forslag-om-merverdiavgiftsplikt-pa-alternativ-behandling-og-kosmetisk-kirurgi-og-kosmetisk-behandling/id2715167/?expand=horingsnotater
  2. https://www.who.int/traditional-complementary-integrative-medicine/WhoGlobalReportOnTraditionalAndComplementaryMedicine2019.pdf?ua=1
  3. Tabell 7.2. og 7.3 NOU 1998:21
    https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-1998-21/id141407/
  4. Helsedirektoratet: Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker 2015, tabell 3.3, 4.1 og 4.2 https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/samfunnskostnader-ved-sykdom-og-ulykker
  5. https://nafkam.no/nafkam-undersokelsen-2018

Kommentarer

Det er mulig å sende inn kommentar på dette innlegget, men bare kommentarer som utdyper innholdet i artikkelen vil bli publisert. Det kan ta opptil et døgn fra kommentaren er sendt inn til den gjennomgått. Kommentarer som ikke blir publisert vil bli slettet senest etter et døgn. Det er fullt mulig å sende inn anonyme kommentarer.

Legg igjen en kommentar