Innen psykisk helsevern er det et sentralt prinsipp å arbeide tverrfaglig, og holistisk. Dette passer meg bra med tanke på den holistiske formen min komplementære behandlingsform, homeopati, har. Her sees alltid mennesket i et helhetlig lys, eksistensielt, psykologisk, medisinsk, sosiologisk og åndelig. Så innen psykisk helsevern arbeider jeg miljøterapeutisk og med grupper. Ikke som homeopat. Men homeopatiutdannelsen er et godt faglig grunnlag for å tenke helhetlig og øker min faglige kompetanse.
På 70-tallet fikk min mor en alvorlig leverbetennelse som norske leger ikke hadde mulighet til å behandle. Etter flere utredninger og besøk hos spesialister, kom hun til slutt til en homeopat i Italia, og denne homeopatiske behandlingen førte til komplett remisjon. Samt at hun aldri har fått tilbakefall av betennelsen etter dette. Dette resulterte i at jeg ble interessert i homeopati, og begynte mine studier på Norsk Akademi for Naturmedisin i 1989. Dette er en omfattende utdannelse som tar fem år, og som også omfatter medisinske fag. Samtidig begynte jeg å arbeide på Gaustad sykehus, med unge schizofrene. Jeg arbeider fremdeles innen psykisk helsevern. Har tatt flere tilleggsutdannelser, som etnopsykiatri (arbeid med fremmedkulturelle) og Nettverksarbeid med åpen dialog. Jeg er også autorisert helsefagarbeider. I tillegg til dette har jeg hatt en liten privatpraksis hvor jeg har arbeidet som homeopat siden 1994.
Mange pasienter innen det psykiske helsevern har komorbide1 lidelser hvor de benytter psykiatrisk behandling for å få hjelp til sin psykiske lidelse og ofte komplementære behandlingsmetoder til uspesifikke lidelser som kroniske kroppslige smerter og nedsatt energi. For mange av disse pasientene ville det vært svært vanskelig om disse behandlingstilbudene ble dyrere, eller forsvant helt.
Gjennom de 30 årene jeg har jobbet innen helsevesenet har jeg sett mye godt arbeid, mange har fått hjelp av alternativ medisin og etablert medisin. For meg er dette ingen motsetning. De utfyller hverandre. I mitt arbeid som homeopat, om jeg har vært usikker på hvilken diagnose pasienten har, henviser jeg alltid pasientene mine til å oppsøke fastlegen sin. Oftest har pasientene som kommer til meg vært hos fastlege først. Eller fått en diagnose det ikke finnes god behandling for innen etablert medisin. Mange har vært syke gjennom mange år uten å få tilstrekkelig hjelp.
Individets rettigheter, høyt verdsatt i det etablerte helsevesenet
Jeg er av den oppfatning av at alle behandlingsformer burde være momsfrie. Det er prisverdig at mennesker som sliter med forskjellige lidelser forsøker å gjøre noe selv, leter og oppsøker hjelp på egen hånd. Dette burde støttes, ikke motarbeides. Vi lever også i et land hvor menneskerettighetene har en stor innflytelse på vårt syn på helse og behandling. Resultatet av menneskerettighetene ser vi bl.a ved pakkeforløpene som er implementert i flere behandlingsforløp. Her står brukermedvirkning høyt. Dette betyr at individets rettigheter blir satt høyt innen det etablerte helsevesen. Helsevesenet og Helsedirektoratet fremmer individets suverene rett til å bestemme over egen kropp og hvilken behandling individet ønsker. Men dette bør ikke begrense seg til det etablerte helsetilbud. Skal vi ta menneskerettighetene på alvor, bør denne friheten også gjelde når det dreier seg om annen helsehjelp enn det etablerte. Det bør være en rett for individet, så lenge det er samtykkekompetent å kunne velge komplementær medisin i tillegg til konvensjonell helsehjelp. Dette bør støttes av regjeringen og staten, ikke motarbeides.
Salutogenetiske2 prinsipper viser
at menneskets helse øker, når
individet selv tar initiativ til
bedring, når individet selv
opplever økt mestring og
autonomi. Å kunne velge
behandling bidrar til økt
mestring og autonomi, og
dermed bedre helse.
Svært mange komplementære behandlingsformer er dokumentert, selv om media ofte sier noe annet. Akupunktur og homeopati er noen av de behandlingsformene som er veldokumenterte. Dessverre ikke innen norske forskningsmiljøer, men innen internasjonale forskningsmiljøer er de veldokumenterte. En regjering bør se på disse med åpent sinn, uten bias. Og ikke la seg påvirke av skeptikere som kjemper mot all menneskeforståelse som viker med egen tro. Så jeg ber regjeringen se på sitt forslag om mva på alle alternative behandlingsformer på nytt. Gjøre en mer omfattende utredning og gjøre valg på et sikrere grunnlag enn antagelser og spekulasjoner. Jeg er redd forslaget om mva på komplementær behandling er drevet frem av hva media har skrevet, og ikke et reelt bilde av den rollen komplementær behandling har i Norge.
Philip Saenger
NOTER
1. Komorbide lidelser: Komorbiditet kan defineres som samtidig tilstedeværelse av én eller flere psykiske lidelser eller somatiske tilstander utover hoveddiagnosen↩
2. Salutogenese: Salutogenese retter oppmerksomheten mot faktorer som bidrar til at vi opprettholder god helse. Teorien om salutogenese (av helse — saluto, opprinnelse eller tilblivelse — genese,) gir oss en grunnleggende beskrivelse på hvordan mestring (definert som ”sense of coherence”) kan skapes. Salutogenese er dermed det motsatte av patogenese. Patogenese hva som bringer sykdom og lidelse. Salutogenese er helsefremmende prosesser.↩
Tusen takk Philip for en opplysende artikkel. Vil gjerne få dele mine erfaringer med begynnende diabetes og homeopati.
For å forsøke å kontrollere mitt blodsukker så begynte jeg å bruke 2-ukers sensorer for kontinuerlig blodsukkermåling. Jeg tok på meg første sensor i begynnelsen av siste ferieuke slik at den varte igjennom min første arbeidsuke etter ferien – måling viste tydelig hvor mye stress har å si for mitt blodsukker da første uken var moderat forhøyet og så gikk det det i snitt 1 opp i målenivå selv om spisevaner, bevegelsesmønster o.l. var det samme.
Tilfeldigvis hadde jeg brukt en annen sensor en uke da min homeopat ga meg et nytt middel og blodsukkeret datt momentant ned til så og si normalt nivå den følgende uka. Jeg tror ikke dette var på grunn av at det homeopatiske midlet hadde noen effekt på diabetes, men fordi det ble valgt for å hjelpe meg igjennom noen gamle mentale temaer jeg fremdeles bar med meg.
Til Anonym.
Takk for at du deler historien din. Det er også hyggelig å høre at du har god erfaring med homeopatisk behandling. Ja, diabetes er et godt eksempel på en lidelse hvor et samarbeid mellom konvensjonell medisin og komplementær medisin kan øke livskvaliteten. Spesielt diabetes 1 er man helt avhengig av insulin. Så her er jo konvensjonell medisin helt på sin plass. Her har medisinen reddet utallige liv. Når det gjelder diabetes 2 så kan man gjøre mye med endret livsstil og kosthold. Stress som du er inne på vil påvirke mange fysiologiske funksjoner i organismen og også kunne påvirke blodsukkeret. Mange komplementære behandlingsformer behandler holistisk og kan styrke allmenntilstanden. Så sammen med konvensjonell medisin kan nok flere behandlingsformer bidra til en bedre livskvalitet.
Philip