12.08.2020
Slik jeg forstår regjeringens forslag om mva på alternativ medisin, virker det som om hele forslaget primært handler om et ønske om økonomisk gevinst i form av merverdiavgiftsinntekter. At helsemessig gevinst også fører til økonomisk gevinst for samfunnet sett under ett, nevnes ikke med et ord. Det syns jeg er meget beklagelig.
Til hjelp for en større forståelse, kan det være nyttig å se nærmere på den australske rapporten “Cost effectiveness of complementary medicines” [1] som ble publisert i august 2010, og som konkluderer med store økonomiske besparelser på landets helsebudsjett ved mer utbredt bruk av naturmedisin og alternativ behandling ved ellers kostnadskrevende lidelser som korsryggplager, hjerte/karsykdommer, depresjon og slitasjegikt.
Rapporten ble utarbeidet av konsulentfirmaet Access Economics for National Institute of Complementary Medicine (NICM) ved University of Western Sydney. Direktøren for Access Economics, Lynne Pezzullo, sier rapporten påviser muligheter for økonomiske besparelser, selv om forfatterne kun undersøkte direkte helsekostnader og utelot indirekte samfunnsmessige kostnader som for eksempel produktivitetstap ved redusert arbeidsevne.
– De økonomiske fordelene ved bruk av naturmedisin og alternativ behandling ville være mye større enn vi konkluderer med, dersom også fordelene ved å holde folk friske, i stand til å arbeide og ute av et allerede overbelastet sykehussystem ble tatt i betraktning.
Forfatterne av rapporten påpeker at pasientenes ekstra utgifter til naturmedisin og alternativ behandling kan være til hinder for mer omfattende bruk av denne type behandlinger og anbefalte myndighetene å revurdere sin strategi i takt med økende bevisførsel for helsemessige og økonomiske gevinster ved bruk av naturmedisin og alternativ behandling.
En undervurdert helseressurs
Vitenskapelighet, dokumenterbarhet og/eller systematisert kunnskapsbasert erfaring
Ifølge høringsnotatet blir alternativ behandling ofte betraktet som en direkte motsats til den ordinære helse- og omsorgstjenesten/skolemedisinen. Det vil blant annet si at den ikke anses å oppfylle kravene til vitenskapelighet, dokumenterbarhet og/eller systematisert kunnskapsbasert erfaring.
Det finnes utallige undersøkelser og systematiske studier som viser at terapiformer som klassifiseres som alternativ behandling har effekt ut over placebo. I denne sammenhengen tenker jeg det er tilstrekkelig å vise til World Naturopathic Federations oversikt over nternasjonale forskningsinstitutter og fagfellevurderte tidsskrifter som har fokus på forskning på naturmedisin og alternativ behandling. [2]
Verdens helseorganisasjons globale rapport om tradisjonell og komplementær medisin 2019 [3]
I fjor publiserte Verdens helseorganisasjon en rapport som vurderte global utvikling innen tradisjonell og komplementær medisin de siste 20 årene som var basert på bidrag fra 179 medlemsland. Rapporten viste tydelig at flere og flere land anerkjenner tradisjonell og komplementær medisins rolle i sitt nasjonale helsevesen. I 2018 hadde for eksempel 98 medlemsland utviklet en nasjonal politikk rundt tradisjonell og komplementær medisin, 109 hadde lansert nasjonale lover eller forskrifter (jfr. Lov om alternativ medisin ved behandling av sykdom m.v. i Norge) og 124 hadde implementert eget regelverk for urtemedisiner.
I forordet til rapporten skriver WHOs direktør Tedros Adhanom blant annet:
– Tradisjonell og komplementær medisin er en viktig og ofte undervurdert helseressurs med stort potensiale, spesielt når det gjelder forebygging og håndtering av livsstilsrelaterte kroniske sykdommer, samt i møtet med nødvendig helsehjelp til en aldrende befolkning. Mange land gjør sitt ytterste for å dekke viktige helsetjenester i ei tid der både forventninger og kostnader stiger og der de fleste budsjetter enten har flatet ut eller blitt redusert. I lys av de spesielle helsemessige utfordringene vi står overfor i det 21. århundre, er det i dag fornyet interesse for tradisjonell og komplementær medisin.
– Verdens helseorganisasjon er halvveis i gjennomføringen av Strategi for tradisjonell medisin 2014-2023. Vårt primære fokus er å utvikle normer, standarder og tekniske dokument basert på pålitelig informasjon og data, og å støtte medlemslandene i å tilby sikre, kvalifiserte og effektive tradisjonelle og komplementære helsetjenester samt en hensiktsmessig integrering i nasjonale helsesystemer for å oppnå universell helsedekning og en bærekraftig utvikling.
– Jeg er svært glad for å kunne presentere Verdens helseorganisasjons globale rapport om tradisjonell og komplementær medisin 2019. Den vil gi verdifull informasjon for beslutningstakere, helsepersonell og publikum for å dra nytte av tradisjonell og komplementær medisin sitt potensielle bidrag for helse og velvære.
Jeg ønsker at også vi i Norge kan senke skuldrene og gi oss tid til en grundig utredning, være innovative og løfte blikket mot internasjonale fagmiljøer og på den måten være med på å skape en fremtidsrettet og bærekraftig standard for et mangfold av helsetjenester som sikrer både helsemessig og økonomisk gevinst!
Av Svein Johannessen, reg. homøopat MNNH, svein@homnor.no
Les gjerne mitt høringssvar hvor jeg også kommer inn på høringsprosessen.
Referanser:
