Fjerning av mva-fritak for alternativ behandling er et feilgrep

Stortinget har vedtatt forslaget om fjerning av mva-fritak for alternativ behandling i statsbudsjettet for 2021.

Jeg stiller meg undrende til meget i saken:

  • Er målet for Storting og Regjering inntekter eller helse?
  • Bør ikke helsespørsmål behandles innen helseområdet fremfor som et salderingspunkt på finansbudsjettet?

Jeg håper du vil lytte til mitt innspill i saken, gitt at målet er mer og bedre helse i det norske samfunn.

Nedenfor lister jeg opp mine viktigste konklusjoner, basert på min bakgrunn, samt ti av mange mulige argumenter.

Fjerning av mva-fritak for alternativ behandling er et feilgrep!

  • Fjerning av mva-fritak for alternativ behandling vil ikke føre til mer helse eller inntekter
  • Alternativ behandling handler om helserelaterte tjenester. Dialog, brobygging og videreutvikling av dagens lovverk og registersystem vil bidra mer til helse enn forsøk på nedbryting av disse tjenestene gjennom innføring av mva.
  • Innføring av mva på disse tjenestene vil medføre negative konsekvenser for brukere, utøvere, den offentlige helsetjenesten og det offentlige i form av sykefravær. mva-inntekter vil ikke oppveie for dette
  • Useriøse aktører finnes i alle bransjer. Det rettferdiggjør ikke å mistenkeliggjøre en hel gruppe bransjer. Alternativloven og alternativregisteret er riktig adressat for å håndtere dette.

Min bakgrunn

  • Snart ferdig med 4-årig kunstterapeut videreutdannelse som på ingen måte står tilbake for mine andre utdannelser: den inkluderer obligatorisk forskningsbasert litteratur innen psykologi, klientpraksis, egenterapi og veiledning – for min del med en førsteamanuensis ved et norsk universitet
  • Medlem av Kunstterapiforeningen Norge, per i dag definert som alternativ behandling
  • Egen erfaring med bedret helse og redusert sykefravær gjennom bruk av alternativ helsebehandling som tillegg til ‘skolemedisin’
  • Egen yrkesbakgrunn med 30 års erfaring som sivilingeniør og leder innen norsk og internasjonalt næringsliv, med master of management etterutdannelse. De ti siste årene konsentrert om ledelses- og selvutvikling utfra et langsiktig bærekraftsperspektiv
  • Politisk engasjert, opptatt av helhet og samarbeid på tvers
  • Lever etter Socrates regel ‘ jo mer du vet, jo mer vet du at du ingenting vet’, lærer stadig.

Ti argumenter (blant mange):

1. WHOs globale rapport om alternativ behandling og FNs Bærekraftsmål

Verdens helseorganisasjon fremmet i 2019 i sin globale rapport om alternativ behandling, nettopp komplementær og alternativ medisin som vesentlig bidrag til folkehelse og oppnåelse av FNs bærekraftsmål nr 3 om helse.

Er ikke dette også Norges, Stortingets og Regjeringens mål?              

Fra Executive Summary:  “WHO’s 13th General Programme of Work (GPW13) came into effect this year for 2019–2023. As a strategic priority, GPW13 sets an overarching goal of reaching 3 billion more people, to move towards Sustainable Development Goal 3 (SDG 3) – ensuring healthy lives and promoting well-being for all at all ages – by achieving universal health coverage (UHC), addressing health emergencies and promoting healthier populations. Traditional and complementary medicine (T&CM) can make a significant contribution to the goal of UHC by being included in the provision of essential health services.”

2. Nasjonale helsemål

Ser Regjering og Storting brukeres behov og at alternativ behandling kanskje har noe positivt å bidra med innen dette feltet? Er det riktig og riktig tidspunkt å diskreditere en hel bransje? 

  • Regjeringen jobber mot ‘å skape pasientens helsetjeneste på en bærekraftig måte’.
  • I nasjonal helseplan fremheves brukermedvirkning som livsviktig.
  • Psykisk helse fremheves som største kostnadsdriver.
  • Regjeringen bevilget i år store summer til relevante frivillige organisasjoner.
  • Nasjonalt mål om nullvisjon for selvmord i Norge ble satt i juni 2020.
  • Koronapandemien medfører mye psykisk lidelse.

3. Partiprogram

Hvordan passer fjerning av mva-fritak for alternative helsetjenester med ditt partis helsepolitikk, næringspolitikk, samarbeidspolitikk, partiprogram og formålsparagraf?

Inngripen i enkeltindividets rett til fritt valg av helsebehandling og diskreditering av seriøse yrkesaktører er ikke det som står høyest i kurs hos meg.

4. Næringsnøytralitet

Er likebehandling av næringer et politisk prinsipp Norge nå skal gå bort fra?

Ref. Aarbakke-utvalget (NOU 1989: 14)

5. Høring

Hvor reell er høringen? Skal beslutninger tas på grunnlag av synsing eller fakta?

Prosessen rundt høringsnotatet er kritisert for timing rundt fellesferien, synsing og manglende utredning.

Fakta- og konsekvensinnspill fra vesentlige aktører er ikke hensyntatt, er de overhodet lest?

Selveste NAFKAM – Nasjonalt forskningssenter for forskning innen komplementær og alternativ medisin – jobber på oppdrag fra helsedirektoratet. NAFKAM er tydelig om negative konsekvenser av fjerning av mva-fritak og at innsats må gjøre på registerordning.

Andre interessenter som Norges handikapforbund, landsforeningen for nakkeskadde, akupunkturforeningen, legeforeningen, Fritt helsevalg, BDO advokater AS mfl.er også klare i sine innspill.

6. Hva er alternativ behandling?

Det er helsetjenester. Alt annet snakk er Orwellsk!

Begrepet tolkes på mange måter, mens loven om alternativ behandling definerer det som:

«helserelatert behandling som utøves utenfor den offentlige eller private helse- og omsorgstjenesten av behandlere som ikke er autorisert helsepersonell.

Tilbyder kan tilby behandling som utelukkende har til hensikt å lindre eller dempe symptomer på eller følger av allmennfarlige smittsomme og andre alvorlige sykdommer og lidelser, eller bivirkninger av gitt behandling, eller som har som formål å styrke kroppens immunforsvar eller evne til selvhelbredelse.

For alvorlige sykdommer og lidelser kan det tilbys behandling som skjer i samarbeid eller samforståelse med pasientens lege, og pasienten har samtykkekompetanse.

Det samme gjelder for andre pasienter dersom helse- og omsorgstjenesten ikke har helbredende eller lindrende behandling å tilby pasienten».

7. Brukere

Skal brukere lyttes til, hensyntas og tas på alvor?

En økende andel, 23% per 2018, av Norges befolkningen benytter regelmessig alternativ behandling i kombinasjon med konvensjonelle helsetjenester(SSB). Av disse er flest høyt utdannede kvinner.

8. Kunnskapsbasert praksis

Alternativ psykoterapeutisk behandling er kunnskapsbasert praksis.

Kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i en gitt situasjon (ref. helsebiblioteket.no).

9. Useriøst kvakksalveri?

Er det rett å fordømme en hel bransje på grunn av noen få useriøse aktører?

De aller fleste som jobber med alternativ behandling i Norge er ansvarlige, dyktige, ydmyke og utfører en god jobb. Flere har bygget opp stor kompetanse gjennom mange års studier eller erfaring.

Ledende politikere for høringsnotatet har gjeninnført begreper som kvakksalveri … en hel bransje stigmatiseres som useriøse aktører basert på synsing, fordom og manglende kunnskap. Dette er ikke en seriøs saksbehandling verdig! Useriøse finnes i alle bransjer. Det må håndteres på riktig sted, ved spilleregler og kontroll av etterfølgelse av disse, uten å dømme en hel bransje!

Media fokuserer gjerne på det negative, og har gjort det i mange år, men baserer du dine avgjørelser ensidig på det du leser i aviser eller ser på TV?

10. Vitenskapelig dokumentert effekt

Det påstås at alternativ behandling mangler vitenskapelig dokumentert effekt. Dette er en lite nyansert påstand som heller ikke stemmer helt.

Vitenskapelige metoder er allsidige og må være relevante til tilnærminger som benyttes: Naturvitenskapelige metoder er ofte lite egnet innen psykologi og psykoterapi, som krever egne forskningsdesign.

At noe ikke er såkalt ‘vitenskapelig’ dokumentert er heller ikke synonymt med manglende effekt. Nye tilnærminger utvikles, erfares og justeres. Forskning tar tid, erfaringer må systematiseres, forskningsmidler må foreligge…

Det finnes en god del internasjonal forskning rundt kunstpsykoterapeutisk behandling og dets effekt. Her er noen eksempler:

Jeg håper du sitter igjen med noe mer kunnskap rundt alternativ behandling og kunst/psykoterapi, så du kan ta et mer informert valg nå og i fremtiden!

Av Lise Bjarkli
Sivilingeniør, ledelsesrådgiver og kunstterapeut

PS: trykk gjerne her for å støtte aksjonen mvafribehandling!