Felles for komplementære behandlingsmetoder er at de gjerne har som mål å stimulere kroppens selvhelbredende mekanismer, gjenopprette balansen i kroppen og styrke immunforsvaret. Smertebehandling er et av områdene hvor komplementær og alternativ behandling spiller en viktig rolle.
Vårt offentlige helsesystem bygger i stor grad på å behandle sykdom og lidelser som allerede er oppstått, mens et stort antall av de som bruker alternativ behandling går til behandling for å unngå å bli syke og bli sykemeldt.
Alternativ til ren smertelindring
Den utstrakte bruken av vanedannende sterke smertestillende medisiner, opioider, har ført til økt fokus på medikamentfri behandling. Vi som er komplementær-behandlere tar oss tid til å lytte til menneskets livssituasjon, som ofte kan være årsak til deres plager. Vi forsøker å veilede pasientene til å gjøre positive forandringer i deres hverdag. Vi stiller ingen diagnoser, men gir dem håp og mulighet til å rette opp i ubalansene FØR det faktisk utvikler seg til kroniske plager med langtidssykemeldinger og uføretrygd. Leger har ofte bare medikamenter og operasjoner å tilby.
Man opplever svært sjelden feilbehandlinger i komplementær behandling da det er kroppen selv som prioriter behandlingen og vi foreskriver ingen medisiner. Dermed er våre behandlinger så og si uten bivirkninger[1]. I helsevesenet er både feilmedisinering og foreskriving av medikamenter som kan gi bivirkninger et problem.
Når helsevesenet ikke kan hjelpe
Pasientene går ofte gjennom mange typer utredninger for å utelukke kjente diagnoser – slik sett blir de tatt på alvor. Men de får i mange tilfelle ingen eller utilfredsstillende behandling. For uten diagnose, står legevitenskapen maktesløs og pasienter blir tilslutt gitt opp av leger.
Konvensjonell behandling blir støttet i stor stil, pasienter blir gående i mangfoldige år som i et avhengighetsforhold uten klare påviselige resultater, med eller uten medikamenter, og ingen stiller krav til resultater. Det offentlige betaler.
Mange av våre klienter opplever at det offentlige helsesystemet kommer til kort, og i flere tilfeller har helsa blitt ytterligere redusert i møte med offentlige behandlingstilbud. De tar derfor selv ansvar for å bedre sin helse og livskvalitet, øke sin arbeidsevne og forebygge helseplager ved å betale full pris for behandlingsformer uten tilskudd fra staten. Det er derfor urimelig og urettferdig at disse mennesker skal betale moms på behandlinger de betaler selv. Det kan bevises at komplementære behandlinger avlaster helsesystemet og sparer samfunnet for store utgifter.
Konsekvenser av innføring av mva
Forslag om 25% mva på alternativ behandling på vil i verste fall hindre pasientene i å ta nødvendig behandling. Dette kan føre til dårligere folkehelse og økt sykefravær. Mange har funnet en behandlingsform som bidrar til at deres hverdag er bedre og som gir økt livskvalitet, særlig vil det gå ut over mennesker med kroniske plager som ikke får nok hjelp i det offentlige helsesystemet
Et overbelastet helsevesen får enda dårligere kapasitet hvis folk ikke får råd til å benytte komplementær behandling.
Pasienter som tar ansvar for sin egen helse og dermed sørger for å komme seg fort tilbake i arbeid eller som gjør alt de kan for ikke å bli sykemeldt, skal vel ikke straffes med at de må betale mer for å avlaste helsevesenet.
Frihet til å velge
I Norge har vi som individer lovfestet frihet til å velge behandling. Så lenge individet er samtykkekompetent kan vi nekte medisinsk behandling og velge annen behandlingsform, eller kombinere skolemedisin og komplementær behandling.
Helse- og omsorgsdepartementet har det overordnede ansvaret for at befolkningen får gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester. Dersom det pålegges mva på helsebehandling vil det medføre at det ikke er likeverdig tilgjengelighet på alle helsetjenester. Helsetjenester er unntatt mva, noe som innebærer at helseforetakene i hovedsak er utenfor merverdiavgiftssystemet.
Se til Europa
I Europa bruker i dag over 100 millioner mennesker alternativ behandling. Verden over er det mange som velger komplementær behandling særlig ved kronisk sykdom samt muskel- og skjelettsykdommer.
Pr. 2020 har Europa 160.000 utøvere av alternativ behandling, og dertil leger med tilleggsutdannelse.
En nederlandsk undersøkelse signert økonom Dr. Peter Kooreman og lege Dr. Erik W Baars fra 2012 om kostnadseffektiviteten av alternativ behandling sammenlignet med konvensjonell medisin[3], viser at kostnadene for pasienter som fikk komplementær behandling var 7% lavere enn for de som fikk alminnelig legebehandling. Besparelsene skyldes bl.a. færre sykehusopphold og reseptbelagte legemidler.
Kooreman og Baars undersøkelse viste at pasienter som fikk komplementær/alternativ behandlinger lever lenger og det var betydelig lavere dødelighet sammenlignet med de som fikk konvensjonell legebehandling. Medvirkende til dette kan være mindre medisinbruk, færre bivirkninger og mer fornøyde pasienter. Alternativ behandling er kjent for å fungere både forebyggende og kurativt med færre legemidler og operasjoner.
WHOs strategi
Verdens helseorganisasjon (WHO) har valgt å bruke betegnelsene tradisjonell og komplementær medisin for de terapiformene som ikke omfattes av den moderne skolemedisinen. For WHO er det naturlig at disse ulike formene eksisterer side om side, noe som kommer til uttrykk i strategiplanen WHO Traditional Medicine Strategy 2014–2023[2]. I rapporten står det blant annet (side 7):
Mange land anerkjenner nå behovet for å utvikle en sammenhengende og integrert tilnærming til helsevesenet som gjør det mulig for myndigheter, helsepersonell og ikke minst brukerne av helsetjenestene å få tilgang til tradisjonell og komplementær medisin på en trygg, respektfull, kostnadseffektiv og effektiv måte.
En nederlandsk undersøkelse om kostnadseffektivitet og lavere dødelighet inngår i denne rapporten. WHO påstår at det er så mange fordeler ved komplementær behandling at det må bli enda bedre tilgjengelig for alle mennesker i hele verden
Bowen Teknikken
Som utøver av Bowen Teknikken er dette behandlingsformen jeg kjenner best. Det er en meget skånsom og dyptgående behandling, som aktiverer kroppens egne selvreparerende mekanismer, slik at kroppen raskt kan finne tilbake til optimal helse.
Vi har hatt mange fortvilte pasienter som er oppgitt av helsevesenet, men som etter behandlinger med Bowen Teknikken har fått tilbake håpet og har kunnet gå tilbake til jobben. De har selv betalt for sine behandlinger for å komme tilbake til jobb uten sykemelding. Dette gjelder spesielt også for muskel- og skjelettlidelser, som det offentlige helsevesenet ikke kan hjelpe til med.
Våre behandlinger gir ingen bivirkninger og vi kan heller ikke feilbehandle våre klienter, da det er kroppen selv som prioriterer behandlingen. Med 20 års erfaring vet vi at Bowen Teknikken lindrer og gir våre pasienter en mye bedre livskvalitet.
Lite hensiktsmessig politisk strategi
Departementets høringsnotat[4] kan tolkes slik at det er utøvere av komplementær/alternativ behandling som skal straffes. Det tas absolutt ingen hensyn til pasientene som forsøker å holde seg så friske at de kan leve et godt liv uten å belaste helsevesenet med sykemeldinger eller uføretrygd.
Mva på alternativ behandling innebærer at behandlingen blir dyrere. Den som tar ansvar for egen helse skal altså ikke premieres, men straffes for sitt valg? Dette synes å være en lite hensiktsmessig politisk strategi. Sykehuskøene er allerede lange og utgiftene i helsevesenet øker år for år. Å straffe dem som velger en behandling de selv betaler for, kan føre til at mange rett og slett ikke har råd til dette lenger, noe som vil gi økt belastning på helsevesenet. Et momstillegg vil derfor ikke bli en inntekt for staten, men heller en større utgift. Isteden bør Norge legge til rette for at alternativ og komplementær behandling er tilgjengelig for alle som ønsker dette.
Vi som helsenasjon kan ikke stå og se på at store deler av befolkningen blir dårligere og dårligere. Vi må ha et tilbud på forskjellige nivå slik at vi forhåpentligvis kan hindre at utviklingen går i retning av at flere blir arbeidsufør.
De som får komplementær og alternativ behandling koster samfunnet mindre og de lever lenger!
Av Vibeke Brems, Bowenterapeut
Referanser
- NAFKAM-undersokelsen 2018
- WHO traditional medicine strategy: 2014-2023
- Kooreman og Baars, «Patients whose GP knows complementary medicine tend to have lower costs and live longer.»
- Høring – Forslag om merverdiavgiftsplikt på alternativ behandling, og kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling
